Blomsterpiken

Et av mine første barndomsminner er altså meg og bestefaren min, tidlig oppe og på vei opp på åsen for å plukke ballblom. Han døde da jeg var 4, så jeg må ha vært ganske liten, jeg tipper at dette var sommeren da jeg fylte 3. Det er antagelig fra han jeg har arvet kjærligheten til blomster, en lang periode som lita jente kunne jeg ikke sovne uten å ha Floraen på nattbordet og jeg kan fremdeles bli helt euforisk av lykke over å se et digert teppe av nyutsprungne blåveiser.

Da jeg flyttet til Oslo var jeg litt lei av livet som frilansende journalist som jobbet hver eneste helg på loppemarked og basaren, så jeg satte ut i livet drømmen om å jobbe i blomsterbutikk. Hver eneste ettermiddag de første månedene i hovedstaden jobbet jeg fra halv fem til sju i en lekker (og dyr!) butikk, lærte masse om blomster og kom hjem omtrent hver kveld med digre buketter med avskårne blomster. Pøh, svinn du liksom.... ;)

Derfor blir jeg superhappy når gjester har med seg blomster på besøk til meg, blomster som kan stå i vinduskarmen min og gjøre meg lykkelig i mange dager. I går kom det to flotte buketter i hus: en i rosa og hvitt med Calaliljer, gerbera og litt grønt, og en diger bukett med røde roser. Herlig!