Valgets kvaler

I dag brukte jeg lunsjpausen til å gjøre min borgerplikt, og forhåndsstemme. Det ligger dypt forankret i meg å stemme, det er utenkelig å IKKE gjøre det. Skulle jeg være helt uenig med alt og alle, hadde jeg heller stemt blankt, tror jeg.

Ved tidligere valg har jeg alltid vært sikker på hva jeg skulle stemme. Mitt første valg var det året jeg fylte 18, og jeg husker at jeg synes det var voldsomt stas å skulle stemme, etter alle de gangene jeg hadde vært med mamma&pappa når de avga stemme. Det foregikk på den lokale barneskolen der jeg hadde gått, og jeg følte meg utrolig voksen! Stemmen gikk til det samme partiet som jeg innbilte meg at mamma&pappa stemte på... ;)

Ved valget i 2001 gikk jeg på Journalisthøyskolen, og vi jobbet hele natten med å lage valgreportasjer til skoleoppgavene våre. Jeg var på Frps valgvake, men hadde stemt noe i den andre enden av skalaen... Og ved forrige valg var det morsomt å være med på å få "favorittpartiet" inn i regjering.

I år har jeg vært veldig usikker på hvem som skulle få min stemme. Men etter at tre velgerguider på nettet kom ut med det samme resultatet - og ganske soleklart også, så var det ikke så vanskelig likevel. Nå gjenstår det å se om stemmen kan veie opp for den blå bølgen... ;)